- Project Runeberg -  De elendige / I /
56

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

56 Victor Hugo
få uttrykt på en side, kan en si at jomfru Magloire så
ut som en bondekone og frøken Baptistine som en dame.
Jomfru Magloire hadde en spiss, hvit lue, om halsen et
gullkors med hjerte i fløielsbånd, det eneste kvinnesmyk*
ket i huset, et skinnende hvitt halstørklæ over en sort
vadmelskjole med vide, korte ermer, et forklæ av rød*
og grønnrutet bomull, bundet om livet med et grønt band,
med brystsmekke festet med to knappenåler i de to
øverste hjørner, på føttene klumpete sko og gule strøm»
per, akkurat som kvinnene i Marseille. Frøken Baptistines
kjole var sydd efter snittet i 1806, kort liv, trang, med
skulderpynt, stropper og knapper. Hun skjulte sine grå
hår under en parykk frisert å Fenfant. Jomfru Magloire
så klok, livlig og god ut. Den ene munnviken trakk sig
høiere op enn den andre og overleben var tykkere enn
underleben, hvilket gav hennes ansikt et visst grettent og
myndig uttryk. Så lenge Hans høiærverdighet tidde, talte
hun freidig løs med en viss blanding av ærbødighet og
likefremhet, men når Hans høiærverdighet talte adlød hun
som nevnt like blindt som frøkenen. Frøken Baptistine
talte overhodet ikke. Hun innskrenket sig til å adlyde
og samtykke. Seiv da hun var ung, var hun ikke vakker,
hun hadde store, fremstående øine, en lang, krum nese.
men som før sagt, var hele ansiktet, hele personen preget
av en usigelig godhet. Hun hadde alltid hatt anlegg for
mildhet, men tro, håp og kjærlighet, disse tre dyder som
stille varmer sjelen, hadde litt efter litt hevet denne mild*
het til fromhet. Naturen hadde bare gjort henne til et
lam, religionen hadde skapt henne til en engel.
Frøken Baptistine har senere så ofte talt om det som
gikk for sig i bispeboligen den aftenen, at mange menne;
sker som ennu lever kan huske de minste enkeltheter.
Med det samme biskopen trådte inn, snakket jomfru

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0058.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free