- Project Runeberg -  De elendige / I /
62

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

62 Victor Hugo
sous,» svarte mannen. «Hundre og ni francs og femten
sous. Og hvor lang tid har De brukt for å tjene det?»
«Nitten år.» «Nitten år?»
Biskopen sukket dypt. Mannen blev ved: «Jeg har
alle pengene mine enda. På fire dager har jeg ikke brukt
mere enn femogtyve sous, som jeg tjente ved å hjelpe med
å lesse av vogner i Grasse. Siden De nu er prest vil
jeg fortelle at vi hadde en prest i fengslet. Og en dag
så jeg en biskop. Hans høiærverdighet, som de sier. Det
var biskopen i Marseille. Det er den presten som er over
de andre prestene. Om forlatelse, jeg sa visst noget galt,
men for mig er det så fremmed. De skjønner nok.
Han leste messe midt i slaveriet, ved et alter, han hadde
en spiss tingest av gull på hodet. Midt på lyse dagen
glitret det i den. Vi stod i rekker. På tre sider. Med
kanoner og tendte lunter like foran oss. Vi så ikke særlig
godt. Han talte, men han stod så langt borte at vi ikke
skjønte noget. Ja, slik er en biskop.»
Mens han snakket hadde biskopen gått bort og lukket
igjen gatedøren som var blitt stående på vidt gap. Jom*
fru Magloire kom inn. Hun såtte frem for en til. «Jomfru
Magloire,» sa biskopen, «dekk så nær ilden som mulig.»
Så vendte han sig mot sin gjest: «Nattevinden er skarp
her i fjellene. De fryser visst, herr Valjean.»
Hver gang han sa dette herr med sin milde, alvorlige
og varme stemme, lysnet mannens ansikt. Herr! til en
slave, det er som et glass vann til en tørstepint skib*
brudden.
«Lampen lyser dårlig,» sa biskopen. Jomfru Magloire
skjønte, og gikk inn og hentet de to sølvarmstakene som
stod på kammen i biskopens værelse, tendte dem og såtte
dem på bordet. «Hr. pastor!» sa mannen, «De er god.
De vanvyrder mig ikke. De tar mot mig. De tender voks

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0064.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free