Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
Imidlertid hadde jomfru Magloire satt aftensmåltidet
på bordet. Der var tynn suppe laget av vann, olje, brød
og salt, litt flesk, et stykke fårekjøtt, fikener, en ost,
et stort rugbrød. Hun hadde på egen hand føiet en flaske
gammel Mauves vin til hans høiærverdighets vanlige kost.
Biskopens ansikt fikk plutselig det muntre uttrykket
som særmerker gjestfri naturer: «Til bords,» sa han liv*
lig. Som vanlig når nogen fremmed spiste hos ham,
lot han mannen ta plass ved høire side av sig. Frøken
Baptistine tok aldeles rolig og naturlig plass på venstre
side av ham. Biskopen leste bordbønnen, og øste som
skikk var, seiv op suppen. Mannen tok grådig fatt på å
spise. Plutselig sa biskopen: «Men jeg synes der mangler
noget på bordet.» Jomfru Magloire hadde ikke satt
mere på bordet enn strengt nødvendig. Men det var skikk
og bruk i huset når biskopen hadde gjester, som et slags
uskyldig skryt å legge alle seks sølvskjeer og gafler på
bordet. Dette inntagende skjær av luksus var en yndefull
barnslighet i dette vennlige, alvorlige hus, som hevet fat*
tigdom til verdighet.
Jomfru Magloire skjønte meningen og gikk uten å si
et ord, og et øieblikk efter strålte resten av sølvtøiet på
duken, samsvarende ordnet foran hver av de tre bord;
feller.
IV
For nu å gi et inntrykk av det som gikk for sig ved
dette bordet, kan vi ikke gjøre noget bedre enn å skrive
av her et stykke av et brev fra frøken Baptistine til fru
de Boischevron, der samtalen mellem galeislaven og
biskopen er fortalt med troskyldig nøiaktighet:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
