Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 85
nok litt kamp inn i vaklingen. Klokken slo tre. Han
åpnet øinene igjen, reiste sig brått, strakte sig, famlet
elter ranselen som han hadde kastet i en krok av alkoven,
stakk så benene ut av sengen og såtte tøttene på gulvet,
og næsten uten å vite av det satt han på sengekanten.
Han satt fordrømt en stund i denne stillingen som vilde
ha virket uhyggelig på den som hadde sett ham der i
mørket, den eneste som vaket i det sovende huset. Plutse*
lig bøide han sig ned, tok av sig skoene og såtte dem stille
på teppet foran sengen, falt så i tanker igjen og satt der
uten å røre sig.
Under disse uhyggelige grubleriene for de tankene og
synene vi har nevnt stadig gjennem hjernen på ham, kom,
gikk, kom igjen, og uten å skjønne hvorfor, tenkte han
hele tiden mekanisk, hårdnakket som i drømmer på en
slave ved navn Brevet, som han hadde kjent på slaveriet,
og som bare brukte én buksesele, av bomull. Han så hele
tiden for sig det rutete mønstret i denne selen. Han
satt lenge slik og vilde kanskje blitt sittende like til dag*
ningen, hvis klokken ikke plutselig hadde slått et slag
kvarter eller halv. Det var som om dette slaget sa til
ham: fremad.
Han reiste sig, ventet ennu et øieblikk og lyttet; alt
var stille i huset; så gikk han med små skritt rett bort til
vinduet som han kunde skimte. Natten var ikke meget
mørk, det var fullmåne og store skyer blev jaget forbi
den av vinden. Det gjorde at lys og skygger vekslet der
ute, snart var månen formørket, snart lyste den, og inne
var der en slags tusmorke. Dette tusmørket, tilstrekke*
lig til å ta sig frem i, vekslet med skyenes drift, så det
lignet det underlige lysskjæret som faller gjennem et kjel*
lervindu, folk går forbi. Da Jean Valjean kom til vin*
duet, undersøkte han det. Der var ikke nogen jernsten*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
