Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
89
De elendige
lå tilbake på puten i den utvungne stillingen som er vanlig
under søvn; utover sengekanten lå den høire hånden med
bisperingen, den hånden som hadde øvet så mange gode
og tromme gjerninger. Hele ansiktet lyste vagt av til*
fredshet, håp og lykksalighet. Det var mere enn et smil
og næsten et stråleskjær. Over pannen hvilte et usigelig
gjenskinn av et lys en ikke så. Rettferdige menneskers
sjel skuer under søvnen inn i en løndomsfull himmel.
Gjenskinnet fra denne himmelen hvilte over biskopen. Det
var samtidig et lys fra ham seiv; ti han hadde denne
himmelen inne i sig. Den var hans samvittighet
I det øieblikket da måneskinnet så å si la sig over dette
indre lys, syntes det som om biskopen var omgitt av en
glorie, fint dempet, sløret av et usigelig halvlys. Månen
på himmelen, naturen som sov, haven uten et vindpust,
huset som var så rolig, nattetimen, øieblikket. stillheten,
alt gav denne vismanns ærverdige hvile noget høitidelig
og la en art ophøiet og rolig stråleglans over hans hvite
hår og lukkede øine, over dette ansiktet der alt var håp
og tillit, over dette oldingehodet og denne barnesøvnen.
Der var næsten noget guddommelig over denne mannen
som uten å vite av det, var så ærverdig.
Jean Valjean stod der i skyggen med fakkelstaken
i hånden, urørlig, forfjamset over denne lysende olding.
Aldri hadde han sett noget som lignet dette. Denne tilliten
skremte ham. Sjelsverdenen kan ikke vise frem noget skue
mcktigere enn dette: en oprørt og urolig samvittighet fer*
dig til en illgjerning, ser på en rettferdig manns sovn.
Denne søvnen i slik ensomhet og med en som ham ved
siden av sig, hadde over sig noget ophøiet som han følte
uklart men sterkt.
Ikke nogen, ikke engang han seiv kunde ha sagt, hvad
som gikk for sig i ham. Vil en søke å skjønne det, må
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
