Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90 Victor Hugo
en tenke sig det voldsomste ved siden av det mildeste.
Seiv ikke av hans ansikt kunde en slutte noget sikkert.
Det viste en slags sky undring. Han så på dette. Det
var det hele. Men hvad tenkte han på? Det vilde ha
vært umulig å gjette. Bare så meget var visst, at han var
urolig og opskaket. Men av hvad slag var denne uro?
Hans • oine slapp ikke oldingen. Det eneste som en
tydelig kunde slutte sig til av holdning og ansikt, var en
underlig tvilrådighet. En kunde si at han valdet mellem
to avgrunner, den en går til grunne i, og den som frelser
en. Det syntes som var han nær ved å knuse dette hodet
eller kysse denne hånden.
Efter at det hadde gått nogen øieblikk, løftet han gan*
ske langsomt venstre hand op mot pannen, tok luen av,
og senket armen like langsomt igjen, og Jean Valjean falt
igjen i tanker med luen i venstre hand, kollen i høire
hand, mens hårene reiste sig på hans grusomme hode.
Biskopen sov stadig i dyp fred under det fryktelige blikket.
Et streiflys fra månen falt på krusifikset over kaminen
så det blev svakt synlig. Det så ut som om det åpnet
armene mot dem begge med velsignelse over den ene, til*
givelse for den andre.
Plutselig såtte Jean Valjean luen på sig igjen, gikk så
uten å se på biskopen fort til høire langs sengen til vegg*
skapet som han skimtet nær hodegjerdet; han løftet faks
kelstaken som for å brekke låsen op; nøkkelen stod i; han
åpnet; det første han så var kurven med sølvtøiet; han
tok det, gikk tvers gjennem værelset med lange skritt
uten minste varsomhet og uten å bry sig om støien, nådde
døren, gikk inn i bønnkammeret igjen, åpnet vinduet,
grep stokken, steg over vinduskarmen og ned i haven, la
sølvtøiet i ranselen, kastet kurven fra sig, gikk tvers gjen*
nem haven, sprang som en tiger over muren og flyktet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
