- Project Runeberg -  De elendige / I /
92

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
Magloire. «Det er hverken for min eller frøkenens skyld.
Vi er like glade. Men Deres hoiærverdighet? Hvad vil
Deres hoiærverdighet spise med?» Biskopen så forbauset
på henne. «Å, så menn! der er da vel tinntøi,» sa han.
Jomfru Magloire trakk på skuldrene: «Tinn lukter vondt.»
«Jamen, av jern da?» «Jern smaker vondt.» «Nu
vel, så av tre da,» sa biskopen.
En liten stund efter spiste han frokost ved det samme
bordet som Jean Valjean hadde sittet ved aftenen før.
Mens han spiste gjorde han muntert sin søster som ikke
sa noget, og jomfru Magloire som brummet halvhøit, «>p*
merksom på at en hverken trengte skje eller gaffe 1 , ikke
engang av tre, når det gjaldt å dyppe et stykke brød i en
kopp melk. «For et påfund,» sa jomfru Magloire for sig
seiv der hun gikk til og fra, «å ta imot et slikt menneske,
og la ham ligge ved siden av sig, og hvilken lykke det er
at han ikke har gjort annet enn å stjele. Store Gud!
Jeg gyser bare jeg tenker på det.»
Da bror og søster skulde til å reise sig fra bordet, blev
det banket på gatedøren. «Kom inn,» sa biskopen
Døren gikk op. En underlig og uhyggelig gruppe viste
sig på terskelen. Tre mann som holdt en fjerde i kraven.
De tre mennene var gendarmer, den fjerde Jean Valjean.
En gendarmunderofficer som åpenbart førte komman*
doen stod nær døren. Han kom inn, gikk bort til biskopen
og hilste militært. «Deres hoiærverdighet,» sa han. Da
Jean Valjean som så mørk og motløs ut, hørte de ordene,
løftet han hodet forferdet. «Hans hoiærverdighet!» mum*
let han. «Det er altså ikke sognepresten.» «Stille,»
sa en av gendarmene. «Det er hans hoiærverdighet
biskopen.»
Imidlertid hadde hans hoiærverdighet Bienvenu gått bort
til dem så fort som han kunde for sin hoie alder: «Nå,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free