- Project Runeberg -  De elendige / I /
109

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

109
De elendige
byen har helt skiftet siden da; der en før kjørte i simple
benkevogner, bruker en nu jernbane; hvor der da var seil*
båter, er der nu dampskib. Nu snakkes det om Fécamp,
som dengang om Saint*Cloud. De fire gjorde alle de
landsens dårskaper, som det var råd å gjøre dengang.
Det var først i ferien, og det var en varm, klar sommer*
dag. Gamla, Favourite, den eneste av dem som kunde
skrive, hadde skrevet til Tholomyés for alle fire: «Mor*
genstund har gull i munn.» Derfor hadde de stått op
klokken fem om morgenen. Da de kom til Saint*Cloud,
så de på vannfallet som var uten vann og ropte: «Hvor
det må være vakkert, når der er vann,» spiste så frokost
i «Det sorte hode», fikk sig et parti ringspill på dam*
plassen, steg op i Diogenes’ lykte, spilte om makroner
på rouletten ved Sévresporten, plukket blomsterbuketter
i Puteaux, kjøpte rørfløiter i Neuilly, spiste eplekaker
alle steder og var fullkommen lykkelige.
De unge pikene skravlet og kvidret som småfugl slop*
pet ut av buret. De var ville av glede. Av og til gav de
sine venner små dask. Livets morgenglød! Herlige år!
Dirrende sommerfuglevinger! Å, husker du dem? Har
du gått gjennem krattskogen og bøid grenene til side for
det vakre hodet som fulgte efter dig? Har du nogen gang
under latter glidd ned et bakkehell, vått av regn mens
en elsket pike holdt dig i hånden og ropte: «Å, se på
de nye støvlene mine, som de ser ut.» Vi forteller straks
at dette muntre selskapet gikk glipp av den morsomme
avveksling, regnskuren, og det enda Favourite da de reiste
ut, hadde sagt i overlegen, moderlig tone: «Sneglene
tar sig en tur langs veiene. Det tyder på regn, barna
mine.»
Alle fire var uroskapende vakre. En god gammel klas*
sisk dikter, Chevalier de Labouisse, dengang vidt kjent,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0111.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free