Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124 Victor Hugo
sker. Kusken svor og raste, men hadde ikke fått tid til
mere enn å rope det vanlige skjelsordet ved slike leilig*
heter: «Esel», fulgt av et übarmhjertig svepeslag, for øket
styrtet for aldri å reise sig mere. Skrål og støi fra folke*
massen fikk Tholomyés’ lystige tilhørere til å snu hodene:
«Stakkars dyr,» sukket Fantine. Og Dahlia ropte: «Nei,
hør på Fantine som gir sig til å gråte over den hesten.
Hvordan kan en være slikt et fe.» I dette øieblikket la
Favourite armene over kors, kastet hodet tilbake og sa:
«Nå! og overraskelsen?» «Akkurat! Tiden er kommer,»
svarte Tholomyés. «Mine herrer, overraskelsens time er
slått for disse damer. Mine damer, vent litt på oss.»
«Det begynner med et kyss,» sa Blachevelle. «På panneiv
la Tholomyés til. Hver av dem kysset alvorlig sin elsker–
inne på pannen; så gikk de alle fire i rad efter hverandre
bort til døren med fingeren på munnen. Favourite klappet
da de gikk ut: «Det er alt morsomt,» sa hun. «Bli ikke
for lenge,» mumlet Fantine. «Vi venter på dere.»
VIII
Da de unge pikene blev alene, såtte de sig to og to ved
siden av hverandre ved vinduene med albuene på karmen,
mens de stakk hodene sammen og pratet i munnen på
hverandre. De så de fire unge mennene gå ut av Bombar?
das vertshus arm i arm; de snudde sig, lo og gjorde tegn til
dem og blev borte i den støvete folkemassen som orn
søndagen fyller — «Bli ikke lenge,» ropte
Fantine. «Jeg lurer på hvad de kommer tilbake med?»
sa Zéphine. «Det blir ganske sikkert noget vakkert,»
sa Dahlia. «Jeg håper det er noget av gull,» svarte
Favourite.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
