Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138 Victor Hugo
voksende avskyelighet. Denne mannen og denne kvinner,
var av den slags mennesker.
Særlig vilde Thénardier ha voldt fysiognomen bry. Visse
mennesker trenger en bare å se for å få mistro til dem; de
virker skumle fra alle kanter. De virker urolige fra den
ene siden, truende fra den andre. De har noget ukjent
over sig. En kan ikke svare for hvad de har gjort eller
hvad de vil komme til å gjore. Skyggen i blikket røper
dem. Om en ikke hører dem si mere enn et ord eller en
bare ser dem gjore en håndbevegelse, skimter en straks
morke hemmeligheter i deres fortid og fremtid.
Hvis en kunde tro det som Thénardier sa, hadde han
vært soldat; sersjant, sa han. Han hadde rimeligvis vært
med i felttoget 1815 og hørtes ut som om han til og med
hadde vært ganske tapper. Vi får snart høre hvorledes
det var med det. Skiltet over vertshusdøren hentydet
til en krigsdåd, han skulde ha utført. Han hadde malt det
seiv; for han kunde litt av alt; dårlig.
Den gangen hersket de gamle klassiske romaner, ennu
edle, men mere og mere smaklose, de såtte pariser?
portnerkonenes hjerter i brand og herjet endog utenfor
portene. Madam Thénardier var akkurat klok nok til
å kunne lese den slags bøker. Hun levde på dem.
Hun brukte det hun hadde av hjerne på dem. Dette gav
henne mens hun enda var ganske ung og endog senere,
et visst preg av tenksomhet sammenlignet med mannen,
som bare stakk dypt som kjeltring, men med få kunn*
skaper, rå og listig på en gang; og i alt «som gjaldt kjøn*
net», for å bruke hans egen jargon. var han en fullkom*
men slamp. Konen var tolvsfemten år yngre enn ham.
Senere da hennes romanaktig opsatte hår tok til å gråne,
var mor Thénardier ikke annet enn et grovt, simpelt
kvinnfolk som hadde slukt dårlige romaner. Men en leser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
