Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 153
ærbødighetsfarsott bredte sig fra sted til sted i løpet av
syv år inntil den fylte hele distriktet.
Bare en eneste mann i byen og i distriktet holdt sig
fri for denne farsotten, og hvad enn far Madeleine gjorde,
holdt han sig stram som om en slags übestikkelig og
urokkelig teft holdt ham våken og uroet ham. Ofte når
Madeleine gikk nedover gaten rolig, vennlig, fulgt av vel*
signelser fra alle, hendte det at en høi mann i stålgrå
frakk, med en stor stokk i hånden og hatt med bred,
sid brem, bråsnudde og fulgte ham med øinene til han
var borte. Han stod med armene over kors, rystet lang*
somt på hodet og trakk underleben op over overleben
like til nesen, et slags tenksomt grin som kunde tydes
slik: «Men hvor har jeg den mannen fra? Jeg er sikker
på jeg har sett ham ett eller annet sted. Mig skal han
ikke lure.»
Denne fyren som var så alvorlig at det virket truende,
var en av dem en legger merke til seiv ved et streifmøte.
Han het Javert og var politimann. I Montreuil-sursmer
innehadde han den vanskelige, men nyttige stilling som
politiinspektør. Han hadde ikke sett Madeleine den første
tiden. Javert kom først til Montreuiksursmer da den store
fabrikkherres lykke var gjort, og far Madeleine var blitt
til herr Madeleine. Enkelte politimenn har ansikter som
viser en blanding av lavhet og myndighet. Javert hadde
slikt et ansikt, dog uten lavheten. Vi mener at hvis
sjelene var synlige for øinene, vilde en tydelig se det
merkelige, at hvert individ av menneskeslekten svarte til
en eller annen dyreart. Og går en med på den tanken,
vil det være lett å si hvilken dyreart Javert hadde i sig.
Bøndene i Asturien tror at det i hvert ulvekull er en
hardhaus som blir drept av moren, fordi den, om den
fikk vokse op, vilde komme til å drepe de andre ungene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
