Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156 Victor Hugo
hatet bøker; det gjorde at han ikke var ganske ulærd.
Det merket en på et visst sving over ordene. Han hadde
som sagt ikke nogen laster. Når han var tilfreds med sig
seiv, tok han en klype snus. Det var det menneskelige
ved ham. En vil lett skjønne at Javert var en redsel
for hele den klassen som i kriminalstatistikken blir ført
op under rubrikken «losgjengere». Bare navnet Javert
jaget dem på flukt; fikk de se Javerts ansikt blev de
skremte.
Slik var dette fryktelige mennesket.
Javert var som et øie stadig festet på Madeleine, et
øie fylt av mistanke og gjetninger. Madeleine hadde til
slutt lagt merke til det, men det lot ikke til at han la
nogen vekt på det. Han gjorde ikke engang Javert noget
spørsmål; han hverken søkte ham op eller gikk unda for
ham; han fant sig i dette leie, næsten plagsomme blikket,
som det syntes, uten å bry sig om det. Han var mot
Javert som mot alle andre, tvangfri og vennlig.
Av nogen ord Javert kom til å si, gjettet folk at han
hemmelig og med den nyfikenhet som preger rasen og
som like meget skyldes teft som vilje, hadde gransket alle
de sporene far Madeleine kunde ha latt efter sig annet*
steds. Det syntes som om han visste noget, og han sa
stundom nogen dunkle ord om at nogen hadde fått visse
oplysninger i en viss bygd om en viss familie som var
blitt borte. Engang kom han til å si til sig seiv: «Jeg
tror jeg har ham.» Så gikk han og grublet nogen dager
uten å si et ord. Det var som om den tråden han trodde
å ha funnet, var revet av. Instinktet kan kjøre sig fast,
eller komme på villspor. Hvis ikke, vilde det ha vært
mere verd enn fornuften, og dyret vilde stå over menne*
sket.
Javert var åpenbart kommet ut av det ved at Madeleine
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
