- Project Runeberg -  De elendige / I /
167

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 167
X
Hun hadde fått avskjed mot slutten av vinteren, somme*
en gikk, men vinteren kom igjen. Korte dager, mindre
irbeide. Vinteren! ikke varme, ikke lys, ikke sol, aftenen
*år i ett med morgenen, tåke, tusmørke, vinduet er dug*
>et så en næsten ikke kan se. Himmelen er et kjellervindu.
riele dagen er en kjeller. Solen ligner en utfattig. En
ryktelig årstid! Vinteren skaper himmelens vann og
enneskenes hjerter om til is. Kreditorene plaget henne.
Fantine tjente meget lite. Gjelden hadde vokset,
rhénardiers som ikke fikk ordentlig betaling, skrev sta?
iig brev. Innholdet pinte henne og portoen ruinerte
lenne. En dag skrev de at lille Cosette var ganske naken
kulden så hun trengte en ullkjole, og moren måtte minst
>ende ti francs til å kjøpe en for. Hun gikk hele dagen
)g holdt brevet knuget i hånden. Om aftenen gikk hun
:il en barber som bodde på hjørnet av gaten, og tok
tammen av håret. Det vakre håret nådde like til hoftene
3å henne. «For et vakkert hår,» ropte barbereren. —•
<Hvor meget vil De gi for det?» spurte hun. «Ti francs.»
- «Klipp det av.» Hun kjøpte en strikkekjole og sendte
len til Thénardiers. Kjolen gjorde dem rasende. Det
rar penger de vilde ha. De gav kjolen til Éponine. Den
takkars lerken måtte fremdeles fryse.
Fantine tenkte: «Barnet mitt fryser ikke mere. Jeg
tiar klædd henne med håret mitt.» Hun tok til å bruke
små runde luer som skjulte det korte håret, og hun var
vakker med dem også.
Et uhyggelig arbeide gikk for sig i Fantines hjerte. Da
Lun ikke lenger kunde sette håret op, tok hun til å hate
It omkring sig. Hun hadde lenge vært like ærbødig som
lle andre overfor far Madeleine; men da hun nu husket

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0169.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free