- Project Runeberg -  De elendige / I /
168

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

168 Victor Hugo
på at det var ham som hadde jaget henne og at han var
skyld i hennes ulykke, kom hun til å hate ham også,
særlig ham. Når hun gikk forbi fabrikken på den tiden
da arbeiderne kom eller gikk, tvang hun sig til å le og
synge. En gammel arbeiderske som engang så henne le
og synge slik, sa: «Den piken der kommer det til å gå
dårlig med.»
Hun tok sig en elsker, den første den beste, en mann
hun ikke var glad i, gjorde det på trass, med raseri i
hjertet. Det var en elendig fyr, en slags tiggermusikant,
en doven slyngel, som slo henne og som gikk fra henne,
som hun hadde tatt ham, med avsky.
Hun elsket barnet sitt. Dess dypere hun sank, dess
mørkere det blev omkring henne, dess mere strålte den
skjønne lille engel i dypet av hennes sjel. Hun sa: Når
jeg blir rik, skal jeg ha lille Cosette hos mig; og
hun 10. Hun blev ikke kvitt hosten og hun svettet på
ryggen.
En dag fikk hun fra Thénardier et brev som lød slik:
«Cosette er syk av en sykdom som går her, tyfus kaller
de den. Det trenges dyre medisiner. Det ruinerer oss
og vi kan ikke betale lenger. Hvis De ikke sender oss
firti francs innen åtte dager, dør den lille.»
Hun stormlo, og sa til den gamle naboersken: «Å, de
er sannelig gode! firti francs! Ikke mere. Det er to
napoleondorer. Hvor vil de jeg skal ta dem fra. Så
dumme de er, slike bønder.» Imidlertid gikk hun ut på
trappen til et vindu og leste brevet omigjen. Så løp
hun trappen ned og ut på gaten, mens hun lo hele tiden.
En som møtte henne, spurte: «Hvad er det De er så
lystig over.» Hun svarte: «Å, det er en ordentlig dum*
het som nogen landsens bønder har skrevet til mig. De
vil ha firti francs av mig. Nogen deilige bønder?»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free