- Project Runeberg -  De elendige / I /
171

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 171
nene var trukket ut. Hun sendte de firti francs til Mont*
fermeil.
Det var for øvrig bare en list av Thénardier for å skaffe
penger. Cosette var ikke syk.
Fantine kastet speilet ut av vinduet. Hun hadde for
lenge siden byttet værelset i tredje etasje med et på
kvisten, bare lukket med en klinke; ett av disse kammers,
hvor taket skrår ned til gulvet, så en hvert øieblikk slår
hodet. Den fattige kan ikke nå bunnen av værelset sitt
og heller ikke livets slutt uten å bukke sig mere og mere.
Hun hadde ikke mere nogen seng. Alt det hun hadde
igjen var en fille som hun kalte teppe, en madrass på
gulvet og en stråstol uten sete. Et lite rosentre hun
hadde, stod glemt og vissent borte i en krok. 1 en annen
krok hadde hun en smørkrukke til å ha vann i; det frøs om
vinteren, og de forskjellige isringene viste lenge efter
vannstanden til forskjellig tid. Hun hadde mistet skam?
følelsen, hun hadde mistet pyntetrangen. Siste trin. Hun
gikk ut med skitten lue. Enten det kom av mangel på
tid, eller fordi hun var likeglad, holdt hun ikke lenger
undertøiet sitt i stand. Eftersom hun siet hull på strømpe*
hælen, trakk hun strømpene lengere ned i skoene. Det kunde
en se av at det gikk folder på langs nedover strømpene.
Hun lappet sitt gamle utbrukte korsett med lapper av
bomullstøi som gikk i stykker bare hun rørte på sig.
Folk hun skyldte penger, gjorde «scener», og unte henne
ikke fred. Hun traff dem på gaten, og hun traff dem på
trappen. Hun kunde ligge nettene gjennem og gråte og
gruble. Øinene skinnet og hun hadde stadige smerter
under venstre skulderblad. Hun hostet meget. Hun
hatet far Madeleine dypt, men hun klaget ikke. Hun
sydde sytten timer i døgnet; men en mann som hadde
overtatt salget av fengselsarbeidene, fikk satt ned prisen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0173.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free