- Project Runeberg -  De elendige / I /
176

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176 Victor Hugo
Politistasjonen var en lav sal med en tilgitret glassdør
ut mot gaten, opvarmet av en kakkelovn, og voktet av en
skiltvakt. Javert åpnet døren, gikk inn med Fantine og
hikket døren efter sig, til stor skuffelse for de nysgjerrige
som stod på tærne og strakte hals utenfor det matte vin*
duet i vaktstuen og prøvde å se inn. Nysgjerrighet er
en slags fråtseri. Å se er som å sluke.
Da Fantine hadde kommet inn sank hun sammen i en
krok, urørlig og stum og krøp sammen lik en hund som
er redd. Stasjonsbetjenten såtte et tendt lys på et bord.
Javert tok plass, trakk op av lommen et ark stemplet
papir og gav sig til å skrive.
Den slags kvinner er av lovene helt gitt politiet i vold.
Det gjør med dem som det vil, straffer dem som det
finner for godt og gjør efter egen lyst slutt på de to
lige ting som de seiv kaller næringsvei og frihet. Javert
var kold og rolig, det alvorlige ansiktet røpet ikke nogen
følelser. Og dog var han alvorlig og sterkt optatt Det
var et av disse øieblikk da han uten kontroll, men med
all den nøiaktighet som skyldes streng samvittighetsfulh
het, utøvet sin fryktelige skjønnsmessige myndighet. I
dette øieblikket følte han at politikrakken var et dommer*
sete. Han dømte. Han dømte, og fullbyrdet dommen.
Jfian kalte alt det han hadde av tanker i hjernen til hjelp
under den store gjerningen han skulde utøve. Dess mere
han gransket det denne piken hadde gjort, dess mere op*
rørt følte han sig. Det var klart at det var en forbrytelse
han hadde vært vidne til. Ute på gaten hadde han sett
samfundet representert ved en grunneiervelger bli krenket
og angrepet av en skapning som stod utenfor alt. En
prostituert hadde forgrepet sig på en borger. Han hadde
sett det seiv, han, Javert. Han skrev uten å si noget.
Da han var ferdig, skrev han navn under, brettet papi

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free