- Project Runeberg -  De elendige / I /
185

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

185
De elendige
het. I følge artiklene ni, elleve, femten og seks og seksti
i straffeprosessloven er jeg dommer i dette tilfelle. Jeg
befaler at denne kvinnen skal settes i frihet.» Javert vilde
prøve for siste gang: «Men, hr. borgermester —x. «Jeg
minner Dem om artikkel en og åtti i loven av 13. desember
1799 om vilkårlig fensgling.» «Hr. borgermester, la mig
få lov til —» «lkke et ord.» «Men —.» «Gå!» sa
Madeleine.
Javert tok mot støtet med reist hode og med stram
holdning lik en russisk soldat. Han bukket til jorden
for borgermesteren og gikk. Fantine trakk sig bort fra
døren og så i undring på Javert da han gikk.
Imidlertid var også hun et bytte for en underlig om*
veltning. Hun hadde sett sig seiv som gjenstand for en
kamp mellem to motsatte makter. Hun hadde her foran
sig sett dem kjempe, disse to menn som hadde hennes
frihet, hennes liv, hennes sjel og hennes barn mellem
hendene; den ene vilde trekke henne inn i mørket, den
andre vilde føre henne tilbake til lyset. I denne kampen
sett gjennem skrekkens forstørrelsesglass, syntes hun at
de to menn var lik to kjemper; den ene talte som hennes
onde, den andre som hennes gode engel. Engelen hadde
seiret over demonen, og og det fikk henne til å skjelve
fra hode til fot denne engelen, denne frigiveren, det
var nettop den mannen som hun hatet, denne borger*
mesteren hun så lenge hadde regnet som ophavsmannen
til alle sine lidelser, denne Madeleine! Og i samme øie*
blikk som hun fornærmet ham på en så heslig måte, hadde
han frelst henne. Hadde hun tatt feil? Måtte hun endre
hele sin sjel? Hun visste ikke, hun skalv. Hun hørte
handfallen på dem, hun så på dem, ør i hodet, og for hvert
ord Madeleine sa, følte hun hatets fryktelige mørke minke
og avta og at der i hjertet fødtes noget underlig varmt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0187.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free