- Project Runeberg -  De elendige / I /
189

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 189
ombytning. Thénardier skrev nederst på regningen:
«Mottatt som avdrag tre hundre francs.»
Madeleine sendte straks nye tre hundre francs og skrev:
«Skynd Dem og send hit Cosette.» «Dægger’n,» sa
Thénardier, «la oss ikke slippe ungen fra oss.»
Søstrene hadde fra først av med uvilje tatt mot og
pleiet «denne piken». Den som har sett basrelieffene i
Rheims, vil huske den hovne underleben hos de kloke
jomfruer der de ser på de dårlige. Denne oldtidsarvede
vestalinneforakt for skjøger er en av den kvinnelige vers
dighets dypeste instinkter; søstrene følte denne forakt
i dobbelt grad takket være klosterlivet. Men få dager
efter hadde Fantine awæbnet dem. En dag hørte søstrene
at hun ropte i feber. «Jeg har vært en synderinne, men
når jeg får barnet mitt igjen, vil det si at Gud har tilgitt
mig. Mens jeg levde i synd, vilde jeg ikke ha Cosette
hos mig, jeg hadde ikke kunnet tåle de undrende, triste
øinene. Men det var for hennes skyld at jeg handlet
slett, og derfor vil Gud tilgi mig. Jeg vil føle Guds vels
signelse når Cosette kommer hit. Jeg vil se på henne,
det vil gjøre mig godt å se det uskyldige barnet. Hun
vet ikke noget om alt sammen. Hun er en engel, søstre.
I den alderen er vingene enda ikke falt av.»
Madeleine kom for å se til henne to ganger om dagen
og hver gang sa hun til ham: «Kommer Cosette snart?»
Han svarte: «Kanskje i morgen tidlig. Jeg venter hvert
øieblikk at hun skal komme.» Og morens bleke ansikt
strålte. «Å! hvor jeg skal bli lykkelig,» sa hun.
Fantine kom sig dog ikke. Tvert imot syntes hennes til*
stand å bli verre fra uke til uke. Denne neve sne på den
nakne ryggen mellem skulderbladene hadde virket til at
den sykdommen hun hadde båret på i flere år, var kom*
met til voldsomt utbrudd. Lægen som undersøkte brystet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0191.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free