- Project Runeberg -  De elendige / I /
195

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 195
morens familienavn var Mathieu. Hvad var så naturligere
å tenke sig enn at han, da han slapp ut av slaveriet, tok
morsnavnet for å skjule sig og kalte sig Jean Mathieu?
Han drar til Auvergne. Der uttaler de «Jean» som
«Chan» og kaller ham Chan Mathieu. Og vår mann lar
det skure og blir til Champmathieu. De er med, ikke
sant? Det blir gjort undersøkelser i Faverolles. Fåmi*
lien Valjean er ikke der lenger. Ikke nogen vet hvor
den er. Ja, De vet i de klassene kan det hende at en
familie kan bli ganske borte. Det hender at den blir lett
efter, men aldri funnet. Og da ophavet til disse affærene
ligger tredve år tilbake i tiden, er der ikke nogen i Fave*
rolles som har kjent Jean Valjean. Det blir hørt efter i
Toulon. Foruten Brevet er det bare to galeislaver som
har sett Jean Valjean. Det er livsslavene Cochepaille og
Chenildieu. De blev hentet fra slaveriet og stillet ansikt
til ansikt med Champmathieu. De tvilte ikke. For dem
som for Brevet, var det Jean Valjean. Samme alderen,
han er fire og femti år, samme skikkelsen, samme være*
måten, kort samme mannen; det var ham. Dette hendte
akkurat da jeg sendte anmeldelse til politidirektøren i
Paris. Jeg fikk til svar at jeg måtte være gal og at Jean
Valjean satt i fengsel i Arras. De skjønner nok at dette
kom uventet på mig som trodde jeg hadde knepet samme
Jean Valjean her! Så skrev jeg til forhørsdommeren.
Han bad mig komme dit og Champmathieu blev ført
inn »
«Nå,» avbrøt Madeleine. Javert svarte med det samme
rolige og triste ansiktet: «Hr. borgermester, sannhet er
sannhet. Jeg er lei over det, men det var Jean Valjean.
Jeg kjente ham igjen jeg også.» Madeleine svarte med
lav røst: «Er De sikker på det?» Javert smilte med
det smilet som skyldes dyp overtydning. «Ja, ganske sik*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free