Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SYVENDE BOK
CHAMPMATHIEUSAKEN
I
De hendelser som vi nu skal fortelle om, har ikke alle
vært kjent i Montreuil*sur*mer, men det grand som kom
ut har efterlatt et slikt minne i byen at det vilde bli et
alvorlig hull i denne boken om vi ikke fortalte om dem
i de minste enkeltheter. Blandt disse enkelthetene vil
leserne støte på to, tre utrolige ting som vi tar med av
aktelse for sannheten.
Eftermiddagen efter hendelsen med Javert, gikk Made*
leine som vanlig for å se til Fantine. Før han gikk inn
til henne, spurte han efter søster Simplice. De to søstrene
som gjorde tjeneste på sykestuen, hørte som alle barm*
hjertighetssøstre til Lazaristordenen. De het søster Per*
pétue og søster Simplice.
Søster Perpétue var en ganske almindelig bondejente,
en plump barmhjertighetssøster, som hadde tatt tjeneste
hos Gud, akkurat som i en annen plass. Hun var nonne
som en er kokkepike. Den typen er ikke svært sjelden.
De forskjellige ordener tar gjerne mot dette grove bonde*
leret som like lett lar sig forme til capucinere som til
ursulinere. De passer godt til å gjøre fromhetens grov*
arbeide. Søster Perpétue var en fyldig nonne fra Marines
ved Pontoise, snakket dialekt, sang salmer, skjente, suk*
ret suppen eftersom patienten var from eller skinnhellig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>