- Project Runeberg -  De elendige / I /
211

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

211
De elendige
ikke i sin helhet,, men nogen enkeltheter. Det gjorde
bare skrekken større.
Bortsett fra det strenge og fromme mål han hadde
satt for sine handlinger, var ikke noget av det han hadde
gjort til da, annet enn å grave en grav for å få skjult
navnet sitt; det han alltid hadde fryktet mest når han
gransket sig seiv i søvnløse netter, det var at han skulde
få høre det navnet nevnt; han hadde sagt at det vilde bli
slutten på alt; at den dagen da det navnet dukket op
igjen, vilde det ødelegge hans nye liv, og hvem vet, kan*
skje også hans nye sjel. Det grøsset i ham bare ved tanken
på at noget slikt kunde være mulig.. Hvis nogen i slike
øieblikk hadde sagt at den timen skulde komme, da det
navnet igjen skulde lyde for ørene på ham, da dette frykte*
lige navnet Jean Valjean plutselig skulde tre frem av mør*
ket og reise sig foran ham, da dette fryktelige lyset, skik*
ket til å spre det hemmelighetsfulle mørket som han hadde
hyllet sig inn i, plutselig skulde stråle over hodet på ham;
og at det navnet ikke skulde true ham, at dette lyset
bare skulde skape ennu tettere mørke, at når dette slø*
ret var revet itu, skulde hemmelighetsfullheten vokse, at
dette jordskjelvet skulde grunnfeste bygningen, at denne
underfulle hendelsen, om han ønsket det, ikke vilde komme
til å ha annen følge enn å gjøre stillingen på en gang lysere
og mere uutgrunnelig for ham, og at den gode, verdige
borger, hr. Madeleine, efter å ha stått ansikt til ansikt med
Jean Valjeans gjenferd, vilde bli ennu mere æret, mere
trygg, mere aktet enn nogensinne hvis nogen hadde sagt
det til ham, vilde han rystet på hodet og regnet det
for tullsnakk. Og nu hadde nettop dette hendt, hele denne
mengden av utenkeligheter var en kjennsgjerning, og Gud
hadde tillått at alt dette sinnssvake var blitt til virkelighet

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0213.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free