Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
212 Victor Hugo
Under grubleriene blev alt stadig klarere. Han fikk litt
efter litt gjort op stillingen.
Han syntes at han nettop var våknet av en eller annen
slags søvn, og at han så sig seiv midt om natten gli ned*
over en skråning, mens han skalv og uten nytte prøvde å
komme vekk fra avgrunnen det bar imot. Han skimtet
tydelig i mørket en ukjent, en fremmed, som skjebnen tok
for ham og som den støtte i svelget, istedenfor ham. Det
var som om det for at svelget skulde lukke sig var nød*
vendig at en falt nedi, han eller en annen. Det var bare
å la alt gå som det gikk.
Alt blev nu ganske klart for ham og han vedkjente sig:
at plassen hans på galeiene var tom, at den ventet på
ham, tross det han hadde gjort av godt, at tyveriet
fra lille Gervais, drev ham dit, og at denne tomme
plassen ventet på ham og drog ham like til han kom,
at det var en uundgåelig skjebne. Og så sa han til
sig seiv: at han for øieblikket hadde en stedfortre*
der, at det syntes som om en mann ved navn Champ*
mathieu hadde denne dårlige lykken, og at han når han
for fremtiden var til stede i slaveriet ved denne Cfiamp*
mathieu og i samfundet under navnet Madeleine, da ikke
hadde noget å være redd for, når han bare lot være å
hindre menneskene i å velte over hodet på Champmathieu
denne vanærens sten, som lik gravstenen når den engang
er lagt, aldri blir tatt bort igjen.
Dette virket alt sammen voldsomt og underlig på ham,
lik en av den slags rystelser i samvittigheten som river
med sig all tvil i ens sjel og er sammensatt av spott, glede
og fortvilelse og som en kan kalle et utbrudd av indre latter.
Han tendte hurtig lyset igjen: «Nå, hvad er det
egentlig jeg er redd for,» sa han, «hvorfor grubler jeg
egentlig over alt dette? Jeg er reddet. Det er over alt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
