- Project Runeberg -  De elendige / I /
214

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

214 Victor Hugo
Slik snakket han med sig seiv i dypet av samvittigheten,
så å si bøid utover avgrunnen. Han reiste sig og tok til
å gå frem og tilbake i værelset: «Nei,» sa han, «nå vil
jeg ikke tenke mere på dette. Jeg har tatt en avgjørelse!»
Men han følte ikke nogen glede.
Tvert imot!
En kan ikke mere hindre tankene fra å vende tilbake
til en idé, enn å hindre havet fra å vende tilbake til en
strandbredd. Matrosen kaller dette tidevannet, den såre
av sinn kaller det for samvittighetsnag. Gud volder rørelse
i sjelen som i havet.
Få øieblikk efter måtte han igjen ta fatt på den dystre
enetalen som han seiv holdt og seiv hørte på; der han
sa det han helst vilde ha tidd med, og hørte på det han
ikke vilde høre, idet han gav efter for den selsomme
makt som sa til ham: tenk! likesom den for to tusen
år siden hadde sagt til en annen fordømt: gå!
Han spurte altså sig seiv hvorledes han stod: Han
spurte sig seiv om denne «avgjørelsen som var tatt». Han
tilstod for sig seiv at alt som han hadde ordnet i tankene,
var uhyrlig, at det å «la tingene gå sin gang; la Vårherre
råde», ganske enkelt var skrekkelig. Å la denne feiltagelsen
av skjebnen og menneskene bli fullbyrdet, ikke å hindre
det, å fremme det ved taushet, i det hele ikke å gjøre
noget, det var å gjøre alt. Det var den høieste grad av
hyklersk skamløshet, det var en lav, feig, lumsk, ussel,
heslig misgjerning. For første gang på åtte år hadde det
ulykkelige mennesket følt den beske smaken av en
ond tanke og en ond gjerning . . . Han spytter den ut
igjen.
Han holdt ved med å spørre sig seiv ut. Han spurte sig
seiv strengt om hvad han hadde ment med de ordene:
«Jeg har nådd målet». Han sa til sig seiv at hans liv

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0216.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free