- Project Runeberg -  De elendige / I /
216

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
216
smerteligste seieren, det verste skrittet å gjøre; men han
måtte gjøre det. En sørgelig skjebne; han kunde ikke
vinne hellighet i Guds øine uten å la sig dekke med skjen*
sel i menneskenes øine. «Nå ja,» sa han, «la mig så gjøre
min plikt. La mig redde dette mennesket.» Uten å vite
det sa han disse ordene høit.
Han tok frem bøkene sine, gikk igjennem dem og gjorde
dem i orden. Han kastet på varmen en bunt fordringer
på småhandlere som satt hardt i det. Han skrev et brev,
forseglet det og skrev utenpå: Til hr. Lafitte, bankier,
Artoisgaten, Paris. Han tok frem av et skatoll en lomme*
bok med nogen pengesedler og det kjennekort han hadde
brukt samme år ved valgene.
Den som hadde sett ham mens han utførte disse hand*
lingene som var blandet sammen med så alvorlig efter*
tanke, vilde ikke ha anet det som gikk for sig hos ham.
Det eneste var at lebene av og til rørte sig; av og til løftet
han hodet og stirret skarpt på ett eller annet punkt på
muren, som om det netop der var ett eller annet som
han vilde undersøke eller granske.
Da brevet til Lafitte var ferdig, la han det i lommen
sammen med lommeboken og tok så igjen til å gå frem
og tilbake. Han var slett ikke ferdig med grubleriene.
Han så fremdeles plikten skrevet med flammeskrift for
øinene på sig; han så stadig foran sig: «Gå, navngi dig,
angi dig!»
På samme måten så han foran sig i vage former de to
tankene som like til da hadde vært den dobbelte rette*
snor for hans liv: skjule navnet, helliggjøre sjelen. For
første gang stod de ganske tydelig for ham, og han så
det som skilte mellem dem. Han sannet at den ene av
disse tankene nødvendigvis måtte være god, mens den
annen kunde bli ond, at den ene var opofrelse og at den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free