- Project Runeberg -  De elendige / I /
225

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 225
han på ny fatt på den ensformige og triste vandringen,
som tvers gjennem drømmene uroet mannen som sov ne*
denunder og tikk ham til å fare op av søvne. Denne van*
dringen lindret og gjorde ham ør på samme tid. Elter
at nogen øieblikk var gått, visste han ikke lenger hvor
han var.
Han vek nu med like stor skrekk tilbake for begge de
to avgjørelsene han skiftevis hadde tatt. De to tankene
som hadde rådet, syntes ham nu like uheldige. Hvil*
ken sørgelig skjebne! hvilket treff at denne Champmathieu
skulde bli tatt for ham! Å bli styrtet akkurat ved det
middel som forsynet først syntes å ville bruke for å
styrke ham.
Han så et øieblikk på fremtiden. Angi sig seiv! store
Gud! Utlevere sig seiv! Med umåtelig sorg så han alt
han måtte gå fra, alt det han måtte ta fatt på igjen.
Han måtte da si farvel til denne tilværelsen, som var så
god, så ren, så strålende, til folks aktelse, til æren og til
friheten. Han skulde ikke lenger streife rundt på mar*
kene, høre fuglene synge i mai måned, ikke mere gi gåver
til småbarna. Han skulde ikke mere føle gleden ved å bli
sett på med takknemlighet og kjærlighet. Han skulde
forlate dette huset som han hadde bygget og dette værel*
set, dette lille værelset! Alt sammen syntes ham i øieblik»
ket så utmerket. Han skulde ikke lenger lese i bøkene,
ikke skrive mere ved dette lille furutresbordet! Den gamle
portnersken, den eneste tjenerhjelpen han hadde, skulde
ikke lenger bringe ham kaffe om morgenen. Store Gud!
Istedenfor alt dette, slaveflokken, halsjernet, den røde
trøien, lenken om foten, trettheten, det mørke fengslet,
feltsengen, alle disse redslene, han kjente så vel. I hans
alder, efter å ha vært det han hadde vært. Hvis han
enda hadde vært ung! Men så gammel og bli duttet av
15

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free