- Project Runeberg -  De elendige / I /
249

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 249
det som er prefektbolig nu, var bispegård for revolusjon
nen. Hr. de Conzié som var biskop i 82 lot bygge en
stor sal. Det er i denne store salen at rettsmøtene blir
holdt.» Mens de nu gikk sa borgeren: «Uvis det er
en rettssak herren vil høre på, er det nok litt for sent.
I almindelighet slutter rettsmøtene kl. seks.»
Da de nu hadde nådd til en stor plass, pekte han imid*
lertid op på fire oplyste vinduer på forsiden av en stor,
mørk bygning: «Sannelig, De kommer nok i rette tid.
De har hell med Dem. De ser de fire vinduene der? det
er rettssalen. Der er lys, så motet er nok ikke slutt.
Saken må ha trukket langt ut og så har de tatt et aften*
møte. Er De interessert i den saken. Er det en straffe?
sak? Skal De være vidne?» Han svarte: «Jeg kommer
ikke for nogen rettssak, jeg skal bare snakke med en
sakforer.» «Det er noget annet,» sa borgeren. «Se
der er porten. Der hvor vakten står. De har bare å gå
op den store trappen.»
Han fulgte den rettledningen han hadde fått og nogen
minutter efter var han i en stor sal der det var en hel
del mennesker og der det stod nogen grupper av sakførere
i kapper. Den rummelige salen som bare var oplyst av
en eneste lampe, var et tidligere forværelse hos biskopen
og gjorde nu tjeneste som rettsforhall. En dobbeltdør
som var lukket i øieblikket, skilte den fra den store salen,
der rettsmøtene blev holdt.
Det var så mørkt at han ikke var redd for å tale til den
første sakføreren han traff. «Hvor langt er de kom*
met?» «Det er slutt,» sa sakføreren. «Slutt!»
Ordet blev gjentatt på en slik måte at sakføreren vendte
sig: «Undskyld, men De er kanskje en slektning?»
«Nei, jeg kjenner ikke nogen her. Blev det en domfel*
lelse?» «Ja. Det var ikke mulig annet.» «Til straff»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0251.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free