- Project Runeberg -  De elendige / I /
251

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

251
De elendige
en «annenrangs forbryter». Denne fyren hadde stjålet
epler, men det syntes ikke som om der var tilstrekkelig
bevis; det som var bevist, var at han før hadde vært
på galeiene i Toulon. Det var det som gjorde at saken stod
så dårlig for ham. Forresten var avhørelsen av man*
nen slutt, og det som stod igjen var talene av forsvareren
og den offentlige anklager; saken vilde knapt bli ferdig
før midnatt. Mannen vilde rimeligvis bli dømt. Stats*
advokaten var meget dyktig og de anklager han førte
frem, drev han igjennem det var en åndrik fyr som
skrev vers.
En rettsbetjent stod ved døren inn til rettssalen. Han
spurte denne betjenten: «Blir døren snart åpnet?»
«Det blir ikke lukket op,» sa rettsbetjenten. «Hvad,
blir den ikke åpnet når rettsmøtet skal settes igjen? Er
rettsmøtet kanskje ikke blitt avbrutt?» «Saken er nettop
kommet for igjen,» svarte rettsbetjenten, «men døren blir
ikke lukket op.» «Hvorfor ikke?» «Fordi salen er
ganske full.» «Hvad, er der ikke en eneste plass?»
«Ikke en eneste. Døren er lukket. Ikke nogen flere kan
komme inn.» Efter å ha tidd still litt la rettsbetjenten
til: «Det er nok ennu igjen plasser bak rettsfor*
mannen, men formannen gir bare embedsmenn adgang
dit.» Så snudde betjenten ryggen til ham.
Han trakk sig tilbake med bøid hode. gikk gjennem
forværelset og steg langsomt nedover trappen, som tenkte
han sig om for hvert skritt. Det var rimelig at han
holdt råd med sig seiv. Den voldsomme striden som
hadde stått hos ham seiv siden aftenen forut, var ikke
slutt. Hvert øieblikk tok den en eller annen ny retning.
Da han hadde nådd ned på trappeavsatsen, stillet han
sig med ryggen mot rekkverket og med armene over kors.
Plutselig knappet han op frakken, tok lommeboken frem,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0253.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free