- Project Runeberg -  De elendige / I /
253

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 253
på papiret, gav det til betjenten og sa: «Slipp ham
inn.»
Den ulykkelige mannen, vår historie dreier sig om, var
blitt stående like ved døren til rettssalen på samme sted
og i samme stilling som da betjenten gikk fra ham. Midt
under grubleriene hørte han en som sa: «Vil herren gjøre
mig den ære å følge mig.» Det var den samme betjenten
som kort før hadde snudd ryggen til ham, og som nu buk*
ket til jorden for ham. Betjenten gav ham samtidig papi
ret tilbake. Han brettet det ut og da han stod nær lam*
pen, kunde han lese: «Rettsformannen sender hr. Made*
leine sin ærbødige hilsen.»
Han krøllet papiret sammen i hånden, som om disse
ordene hadde en underlig besk smak for ham. Han fulgte
betjenten. Nogen minutter efter var han alene i et høiti*
delig, panelt værelse, oplyst av to vokslys som stod på
et bord med grønt teppe. Ennu lod i øret på ham de
ordene betjenten sa da han gikk: «Dette er dornmer*
værelset. De har bare å dreie messingklinken på den
døren der, så kan De komme inn i rettssalen bak retts*
formannens stol.» Disse ordene blandet sig med en vag
minnelse om de trange gangene og de mørke trappene
han hadde gått gjennem hit.
Rettsbetjenten hadde latt ham bli der alene. Det
store øieblikket var kommet. Han prøvde å ta sig sam*
men, men uten nytte. Han var nu på det stedet der dom*
merne overveide og dømte. Han så sig med sløv ro om*
kring i dette fredelige og fryktelige værelset hvor så mange
menneskeliv var blitt knust, og hvor hans navn snart
skulde lyde. Han så på veggen, derefter på sig seiv og
undret sig over at det var dette værelset og over at det
var ham.
Han hadde ikke spist på næsten fire og tyve timer, han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free