- Project Runeberg -  De elendige / I /
257

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 257
stod der foran ham. Han blev redd, lukket øinene, og
ropte til sig seiv fra dypet av sjelen: Aldri!
Og ved et tragisk spill av skjebnen som fikk alle hans
tanker til å dirre og gjorde ham næsten gal, var det hans
annet jeg som satt der. Denne mannen som de skulde
til å dømme, kalte de alle sammen for Jean Valjean. Han
hadde for øinene et utrolig syn, en slags fremstilling av det
frykteligste øieblikk i sitt liv, spilt av hans eget gjenferd.
Alt var som den gangen, samme slags sted, samme tid
på natten, næsten de samme ansikter på dommerne, sol*
datene og tilskuerne. Bare med den endring at det hang
et krusifiks over hodet på rettsformannen, noget som
manglet den gang han blev dømt. Da de dømte ham,
var Gud fraværende.
Det stod en stol bak ham. Han lot sig falle ned
på den, skremt ved tanken på at de kunde se ham.
Da han hadde satt sig, kunde han skjule ansiktet bak
en haug dokumenter som lå på dommerbordet Han
kunde nu se uten å bli sett. Litt efter litt kom han til sig
seiv igjen. Han fikk tilbake følelsen av virkelighet og
kom snart så vidt til ro at han kunde høre efter.
Bamatabois var blandt de edsvorne.
Han så efter Javert, men kunde ikke se ham. Vidne*
benken var skjult for ham bak rettsskriverbordet. Salen
var dessuten som sagt dårlig oplyst.
Da han kom inn holdt forsvareren nettop på å slutte for*
svarstalen. Opmerksomheten var hos alle spent til det
ytterste. Saken hadde vart i tre timer. I tre timer hadde
denne skaren sett en mann, en ukjent, en elendig, som
enten var i høi grad dum eller overordentlig klok, litt
efter litt segne under vekten av en skrekkelig sannsyn*
lighet. Som nevnt var mannen en landstryker som blev
funnet på en mark mens han bar på en gren modne epler,
17

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0259.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free