- Project Runeberg -  De elendige / I /
262

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

262 Victor Hugo
X
Tiden til å slutte av forhandlingene var kommet. Retts*
formannen bad den anklagede reise sig og stillet det van*
lige spørsmålet til ham: «Har De noget å tilføie til Deres
forsvar?» Mannen stod der og dreiet en fæl lue mel*
lem hendene; det var som om han ikke hørte noget. Retts*
formannen gjentok spørsmålet. Denne gangen hørte han
det. Det så ut som om han skjønte det; han rørte sig
lik en som våkner, så sig omkring, så på tilhørerne,
gendarmene, forsvareren, de edsvorne, retten, la den svære
neven sin på skranken foran sig, så sig omkring ennu
en gang og mens han stirret på statsadvokaten gav han
sig plutselig til å tale. Det kom som et vulkansk utbrudd.
Slik ordene kom ut av munnen på ham, usammenhen*
gende, hissig, støtvis, hulter til bulter, syntes det næsten
som om de trengte på for å komme ut alle på en gang.
«Ja, jeg har å si dette her. At jeg har vært hjulmaker
i Paris, og det hos hr. Baloup. Det er et hardt yrke.
En må alltid arbeide ute i friluft, på gårdsplasser i skur
hos de gode mesterne; aldri i lukkede verksteder, for det
krever plass, skjønner De. Om vinteren fryser en slik
at en må slå floke med armene for å holde varmen; men
mesterne liker det ikke, de sier at det spiller tiden. Å
handtere jern når det ligger is mellem brostenene er hardt.
Det sliter fort op en mann. En blir tidlig gammel i det
yrket. Når en er firti, er en ferdig. Jeg var tre og femti,
og jeg siet meget ondt. Og så er arbeiderne så ondskaps*
fulle. Når en skikkelig mann ikke lenger er rent ung,
kaller de ham en gammel idiot eller et gammelt fe. Jeg
tjente ikke mere enn tredve sous om dagen, de betalte
mig så lite som mulig, mesterne utnyttet min alder. Dess»
uten hadde jeg en datter som var vaskekone ved floden.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0264.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free