- Project Runeberg -  De elendige / I /
277

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 277
larmet slik at den kanskje kunde vekke den syke, så gikk
han inn i værelset til Fantine, gikk bort til sengen og trakk
omhenget til side. Hun sov. Hun pustet med den uhygge*
lige lyden som er vanlig ved den slags sykdommer, men
det smertefulle andedrettet forstyrret næsten ikke den
usigelige ro som lå over ansiktet og som endret henne
mens hun sov. Blekheten var blitt til hvithet; kinnene
var røde. Hele skikkelsen skalv som om den holdt på å
folde ut et par vinger som skulde føre henne bort, og som
en følte dirre, men ikke kunde se. En skulde ikke tro hun
var en syk som lå på det siste. Hun lignet snarere en
som skulde til å fly, enn en som skulde til å dø.
Madeleine blev stående en stund ved sengen uten å røre
sig, idet han snart så på den syke, snart på krusifikset
som han hadde gjort det to måneder tidligere, da han
første gangen kom for å se til henne på sykehuset. De
var på ny i samme stilling som den gang, hun sov og han
bad, men det hadde gått to måneder siden da, hun hadde
grått hår, han hvitt.
Søsteren hadde ikke fulgt med ham inn. Han stod ved
siden av sengen med fingeren på munnen som om det i
værelset skulde være nogen han vilde prøve å få til å tie.
Hun slo øiene op og sa stille med et smil: «Og Cosette?»
II
Hun viste ikke noget tegn på overraskelse eller på glede;
hun var selve gleden. Dette enkle spørsmålet: «Og
Cosette?», blev uttalt med en tro, en sikkerhet og så helt
uten uro og tvil, at han ikke fant et ord til svar. Hun
fortsatte: «Jeg visste at De var her. Jeg sov, men jeg
så Dem likevel. Jeg har sett Dem lenge. Jeg har fulgt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0279.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free