- Project Runeberg -  De elendige / I /
279

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

279
De elendige
lengter efter å se barnet mitt, som er blitt hentet til mig
fra Montfermeil. Jeg er ikke sint. Jeg vet godt at jeg
blir lykkelig. Hele natten har jeg sett hvite ting og skik*
kelser som har smilt til mig. Hr. doktor, De kan bringe Co*
sette til mig når De vil. Jeg har ikke feber, jeg er ganske
frisk. Men jeg skal gjøre som om jeg er syk og ikke røre
mig for å glede søstrene her. Når jeg er ganske rolig, vil
de si: «Nå må vi la henne få barnet inn.»»
Madeleine hadde satt sig på en stol ved siden av sen*
gen. Hun vendte sig mot ham; hun strevde åpenbart for
å se rolig og «riktig fornuftig» ut; men hun kunde likevel
ikke la være å stille tusen spørsmål til Madeleine: «Har
De hatt en god reise, hr. borgermester? Å, hvor De er
god som har vært og hentet henne til mig. Si mig bare
hvorledes det står til med henne. Har hun tålt reisen
godt? A, hun kjenner mig nok ikke igjen. Hun må ha
glemt mig på denne tiden. Barn glemmer så lett. Hun
hadde vel rent tøi? Holdt disse Thénardiers henne
ordentlig. Hvad fikk hun å spise? Å, som jeg led da jeg
gjorde mig seiv alle de spørsmålene mens jeg seiv hadde
det ondt. Men nå er det over. Jeg er lykkelig. Å, hvor
gjerne jeg vilde se henne. Synes De hun var nydelig, hr.
borgermester? Var hun ikke vakker, den lille piken min?
De må ha hatt det svært koldt i diligencen. Kunde hun
ikke få komme inn til mig et lite øieblikk? De kunde jo
straks hente henne igjen. Gjør det. De er jo herre her,
så De kan hvis De vil.»
Han tok henne i hånden: «Cosette er vakker,» sa
han. «Hun har det godt, og De får snart se henne, men
vær nu rolig. De taler altfor meget og strekker armene
frem fra sengen. Det må De ikke, for da kommer De til
å hoste.» Fantines ord blev også i virkeligheten næsten
hele tiden avbrutt av sterke hosterier. Hun mukket ikke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0281.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free