- Project Runeberg -  De elendige / I /
280

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

280 Victor Hugo
hun var redd for at hun ved å klage altfor heftig hadde
spilt den tilliten hun vilde vekke, og gav sig til å tale
om likegyldige ting. «Det er ganske pent i Montfermeil,
ikke sant? Om sommeren tar folk lystturer dit. Gjør
disse Thénardiers det godt? Det reiser ikke mange på de
kantene. Det vertshuset er en slags sjapp.»
Madeleine holdt henne fremdeles i hånden, han så eng*
stelig på henne. Det var åpenbart at han hadde kommet
for å si til henne noget som han nu drøide med å fortelle.
Lægen hadde gått da han var ferdig. Bare søster Simplice
var hos dem. Midt under denne stillheten ropte Fantine:
«Jeg hører henne! Min Gud, jeg hører henne.» Hun
strakte armene frem for å få dem til å tie stille, holdt
pusten og lyttet stråleglad. Det var et barn som lekte
nede på gardsplassen, barnet til portnerkonen eller en
av arbeiderskene. Det var en liten pike som sprang frem
og tilbake for å bli varm, og hun lo og sang høit. Det
var denne lille piken Fantine hørte. «Å,» sa hun, «det
er Cosettel jeg kjenner igjen stemmen.» Barnet kom len*
gere bort, stemmen tapte sig. Fantine lyttet ennu en liten
stund, så blev ansiktet mørkt og Madeleine hørte at hun
hvisket: «Hvor den doktoren er ondskapsfull som ikke
vil la mig se den lille piken min. Han ser også ond ut.»
Men snart kom de glade tankene tilbake igjen. Hun
fortsatte å snakke med sig seiv med hodet på puten.
«Hvor vi skal bli lykkelige. Først skal vi få en liten
have, herr Madeleine har lovet mig det. Den lille piken
min skal leke i haven. Hun skal løpe omkring i gresset
efter sommerfuglene. Jeg skal sitte og se på det. O gnår
hun første gangen skal gå til alters. Ja, når skal hun første
gang gå til alters?» Hun gav sig til å telle på fingrene:
«En, to, tre, fire hun er syv år. Om fem år. Hun skal
ha hvitt slør og gjennembrutte strømper. A, kjære søster,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0282.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free