Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 281
der kan De høre hvor dum jeg er, som alt tenker på
første gangen Cosette skal gå til alters.» Og hun såtte
i å le.
Madeleine hadde sloppet Fantines hand. Han lyttet til
ordene, som en lytter til sus av vinden, med øinene i jor*
den og slukt av bunnløse tanker. Plutselig holdt hun op
å snakke og det fikk ham til å se op. Fantine så fælslig
ut. Hun snakket ikke mere, trakk ikke pusten. Hun
hadde reist sig halvt op i sengen, de magre skuldrene
hennes stakk frem av linnetet, ansiktet som hadde strålt
straks før, var blitt likblekt, og hun syntes å stirre med
øine fylt av redsel på noget fryktelig i bakgrunnen av
værelset. «Store Gud,» ropte han, «hvad er det, Fan*
tine?» Hun svarte ikke, men blev ved å stirre på det
hun syntes å se, hun rørte armen hans med den ene hån?
den og med den andre pekte hun på noget bak ham.
Han vendte sig og så Javert.
III
Imidlertid hadde følgende hendt:
Klokken hadde slått halv ett da Madeleine gikk ut av
salen i Arras. Han kom tilbake til vertshuset akkurat
tidsnok til å reise med postvognen, der han, som nevnt,
hadde fått plass. Litt før seks om morgenen hadde han
kommet til MontreuiLsur=mer, og det første han gjorde
var å sende brevet til Lafitte med posten, så gikk han op
på sykestuen for å se til Fantine.
Straks han hadde kommet ut av forværelset til retts*
salen, hadde imidlertid statsadvokaten tatt ordet og sagt
at det var sørgelig med denne sinnssykdommen hos den
høitaktede borgermester i Montreuil*sursmer, men det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
