Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
299
De elendige
mann mot mann under trærne. Gresset blev vått av
blod. En bataljon nassauere, syv hundre mann, blev
skutt ned. Slik begynte Waterloo.
II
Hvis det ikke hadde regnet natten mellem 17. og 18.
juni 1815, vilde Europas fremtid blitt en annen. Nogen
dråper vann mere eller mindre felte Napoleon. En sky
som trakk over himmelen, var nok til å styrte en verden.
Slaget ved Waterloo kunde ikke komme i gang før
klokken halv tolv, og dette gav Blucher tid til å nå frem.
Grunnen var at marken var opbløtt. Det var nødvendig
å vente en stund foråt den kunde tørke, så artilleriet
kunde manøvrere.
Napoleon var artilleriofficer, og han husket det. Alle
slagplaner bygget han på kanonkulene, og den 18. juni
1815 gjorde han så meget mere regning med artilleriet
som han hadde flest kanoner. Wellington hadde ikke mere
enn 159 kanoner, Napoleon hadde 240. Hadde jorden
vært tørr, kunde artilleriet ha tordnet og slaget være åpnet
kl. seks om morgenen, og det vilde ha vært vunnet klok*
ken to, tre timer før prøisserne endret det hele.
Alle samstemmer i at den slagplanen han hadde lagt,
var mesterlig. Gå like los på centrum av de forenede
hærer, bryte igjennem og sprenge dem fra hverandre, drive
englenderne mot Hal og prøisserne mot Tongres, hugge
over forbindelsen mellem Wellington og Blucher, ta Mont*
Saint=Jean, innta Brussel, kaste tyskerne ut i Rhinen og
englenderne i havet. For Napoleon lå alt det i dette ene
slaget. Så fikk en siden se.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
