- Project Runeberg -  De elendige / I /
336

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

336 Victor Hugo
De blev enige, la sig i hop og fikk den gamle veivokte*
ren til å drikke. Boulatruelle drakk umåtelig og talte lite.
Med ved å drive på og legge sammen og granske omhygge*
lig de par dunkle ordene som slapp ut av ham, trodde
Thénardier og læreren dog å skjønne så meget som så:
En morgen da Boulatruelle i daglysningen gikk til ar*
beidet, hadde han blitt overrasket ved at han et sted i
skogen under et buskas så en spade og en hakke, like*
som skjult der. Han tenkte imidlertid ikke stort over det,
da han trodde det var far Six=dFours, vannbæreren, som
eide hakken og spaden. Men om kvelden samme dagen
hadde han uten seiv å bli opdaget da han stod bak et
stort tre, sett en fyr som slett ikke var der fra stedet
og som han, Boulatruelle, kjente meget godt. Thénar*
dier la det i tankene ut slik: «en kamerat fra slaveriet».
Denne fyren gikk fra landeveien inn i det tykkeste av
skogen og bar på en pakke, noget firkantet, kanskje en
stor eske eller en liten koffert. Boulatruelle var blitt
overrasket. Det gikk syv, åtte minutter før han kom
på den tanken å følge efter «fyren», men det var for sent;
fyren hadde alt kommet inn i skogtykningen, det blev natt
og Boulatruelle kunde ikke finne ham igjen. Så valgte
han å holde utkikk i skogkanten, «for det var måneskinn».
To eller tre timer senere hadde Boulatruelle sett fyren
komme tilbake igjen, han bar ikke lenger pakken, men
en hakke og en spade. Boulatruelle hadde latt fyren
gå og tenkte ikke på å snakke til ham, fordi, som han sa,
den andre var tre ganger så sterk som ham og væbnet
med en hakke, og fyren vilde vel ha slått ham ihjel når
han kjente ham igjen og skjønte at han seiv var gjenkjent.
Et hjertevarmt møte mellem to gamle kamerater som
finner hverandre igjen! Men spaden og hakken hadde
virket som et lysglimt for Boulatruelle; han hadde om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0338.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free