Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
345
De elendige
Leseren husker kanskje litt fra første møtet med madam
Thénardier, stor, blond, rødlett, fet, kjøttfull, grovbygget,
svær og rask som hun var. Hun greide alt i huset, sen*
gene, værelsene, vasken, kjøkkenet, regn, godvær og
fandenskap. Hun hadde ikke annen tjenerhjelp enn
Cosette; en mus i tjeneste hos en elefant. Alt skalv ved
lyden av stemmen hennes, vinduene, møblene, menne*
skene. Det svære ansiktet som var fullt av fregner, så
ut som om det var kopparret. Hun hadde skjegg og Hg*
net fullstendig en sjauer i kvinnfolkklær; hun bannet
praktfullt og roste sig av å kunne knekke en valnøtt med
et neveslag. Uten de romanene hun hadde lest og som
stundom på en underlig måte fikk et jålete kvinnfolk til
å dukke frem bak trollkjerringen, vilde aldri nogen ha
kommet på den tanken å si om henne: det er en kvinne.
Når folk hørte at hun snakket, sa de: «Det er en gendarm.»
Når de så henne drikke: «Det er en fraktekusk.» Når
folk så hvorledes hun for frem mot Cosette, sa de: «Det
er bøddelen seiv.» Når hun tidde, stakk en tann frem
av munnen på henne.
Thénardier var en liten, mager, gusten, kantet knoklet
svekling som så sykelig ut og som hadde det godt; det
var det første snyteriet. For å være trygg brukte han å
smile, og var næsten høflig mot alle, seiv mot tiggeren
som han nektet å gi en kvart sous. Han hadde øine som
på en ilder og såtte op en mine som en lærd. Han likte
å drikke med fraktemennene. Ikke nogen hadde sett ham
drikke sig full. Han rokte en svær pipe, brukte bluse,
cg under den hadde han en gammel sort drakt. Han
vilde gjerne virke litterær og materialistisk. Det var
nogen navner han ofte nevnte til støtte for noget han
sa, Voltaire, Raynal, Parny og underlig nok St. Augustin.
Han hevdet at han hadde et «system». For øvrig var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
