- Project Runeberg -  De elendige / I /
364

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

364 Victor Hugo
er hun for noget den madam Thénardier.» «Der er min
matmor,» sa barnet. «Hun har vertshus.» «Vertshus,» sa
mannen, «godt, så vil jeg overnatte der. Før mig dit.»
«Vi går dit nu,» sa barnet.
Mannen gikk temmelig fort, men Cosette fulgte lett
med. Hun følte sig ikke trett lenger. Av og ti 3 så hun
usigelig rolig og tillitsfullt op på mannen. Him hadde
aldri lært å vende sig til forsynet for å be, men nu følte
hun i sig noget som lignet håp og glede og som steg op
mot himmelen.
Nogen minutter gikk, så spurte mannen: «Er det ikke
nogen tjenestepiker hos madam Thénardier?» «Nei,
herre.» «Er du ganske alene?» «Ja, herre.» En
liten stund efter sa hun: «Det vil si der er to småpiker.»
«Hvilke småpiker?» «Ponine og Zelma;» barnet for*
enklet de romantiske navnene som madam Thénardier var
så glad i. «Hvem er så Ponine og Zelma?» — «Det er
madam Thénardiers småfrøkner.» Barnet kalte dem slik.
«Og hvad gjør de?» «Å!» sa barnet, «de har vakre
dukker, ting med gull på, fullt op av saker. De leker og
morer sig.» «Hele dagen?» «Ja, herre.» «Og
du?» «Jeg, jeg arbeider.» «Hele dagen?» Barnet
så op med store øine. Det var tårer i dem, men det
kunde han ikke se på grunn av mørket, og svarte så stills
ferdig: «Ja, herre!» Så tidde hun litt og sa: «Nogen
ganger når jeg er ferdig med arbeidet og jeg får lov,
morer jeg mig, jeg også.» «Hvorledes morer du dig
da?» «Som jeg kan. Jeg får være i fred. Men jeg har
ikke meget leketøi og Ponine og Zelma vil ikke at jeg
skal leke med deres dukker. Jeg har ikke annet enn en
tinnsabel, ikke større enn så.» Barnet holdt frem lille*
fingeren. «Og som ikke er skarp?» «Jo,» svarte hun,
«den kan skjære salat og kutte av fluehoder.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0366.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free