- Project Runeberg -  De elendige / I /
366

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

366 Victor Hugo
ham igjen, særlig frakken som var aldeles loslitt og hat*
ten som var litt medtatt. Og ved å ryste på hodet og
rynke på nesen rådførte hun sig med mannen som frem*
deles satt og drakk med fraktemennene. Thénardier svarte
med det umerkelige svinget med pekefingeren som når
en samtidig åpner lebene vil si så meget som: «Absolutt
umulig.» Så ropte madam Thénardier: «Det er riktig
leit dette, min gode mann, men jeg har nok ikke plass.»
«De kan legge mig hvor De vil,» sa mannen, «på lof*
tet eller i stallen. Jeg betaler som for et værelse.»
«Firti sous.» «Ja vel, firti sous.» «Som De vil.»
«Firti sous,» sa en fraktekusk lavt til madam Thénardier,
«men det koster jo bare tyve sous.» «Det er firti sous
for han der,» hvisket hun, «jeg skaffer ikke tiggere hus
for mindre.» «Det er riktig,» sa Thénardier bhdt, «det
skader et vertshus å ta imot den slags folk.»
Imidlertid hadde mannen lagt fra sig pakken og stoks
ken på en benk og hadde satt sig ned ved et bord der
Cosette i en fart hadde satt en flaske vin og et glass.
Kramkaren som hadde bedt om vann, hadde seiv gått ut
til hesten med bøtten. Cosette hadde igjen satt sig under
kjøkkenbordet med strikketøiet. Mannen som knapt vetet
lebene med vinen han hadde skjenket sig, så underlig op*
merksomt på barnet.
Cosette var stygg. Hadde hun vært lykkelig vilde hun
kanskje ha vært vakker. Hun var mager og gusten og
enda hun var næsten åtte år, skulde en ikke tro at hun
var seks. Under de store øinene var sorte skygger, og de
var næsten uten glans fordi hun hadde grått så meget.
Munnvikene hadde denne trekningen som tyder på stadig
angst og som en ser hos dødsdømte og håplose syke.
Hendene var fulle av frostknuter. Drakten var bare filler
som vilde vakt medlidenhet om sommeren og vakte gru

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0368.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free