- Project Runeberg -  De elendige / I /
372

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

372 Victor Hugo
så undrer du dig. Og så ørene på den og så halen, og
det undrer du dig også over. Og så sier du til mig:
«Å, min Gud!» Og jeg sier: «Ja, madam, det er en liten
pike jeg har. Alle småpiker ser slik ut nu for tiden.»
Azelma hørte med beundring på Éponine.
Imidlertid hadde drikkebrødrene gitt sig til å synge en
lidderlig vise som de lo av så taket ristet. Thénardier op*
muntret dem og lo med.
Som fuglen lager sig rede av alt mulig, lager barn duk*
ker av hvad som helst. Mens Éponine og Azelma pyntet
katten, pyntet Cosette sabelen. Da hun hadde gjort det,
la hun den i armen og sang lavt for å få den tii å sove.
Å leke med dukker er et av de viktigste behov for små*
piker og samtidig uttrykk for et av de mest yndefulle
instinkter hos dem. Passe, ta på, pynte, klæ på, klæ av,
klæ på igjen, formane, brumme litt, vugge, kjæle for, bysse
i søvn, innbille sig at de er virkelige kort hele kvin*
nens fremtid er der. Mens de drømmer og prater, lager
bitte små utstyr og smått barnetøi, små skjørt, kjoleliv og
nattrøier, blir barnet til en liten pike og den lille piken
til en stor pike og den store piken blir kvinne. Det
første barnet folger efter den siste dukken. En liten pike
uten en dukke er næsten så ulykkelig og like meningsløst
som en kvinne uten barn.
Cosette hadde altså laget sig en dukke av sabelen.
Madam Thénardier hadde nærmet sig til den gule man*
nen. «Mannen min har rett,» tenkte hun, «kanskje er det
herr Lafitte. Rikfolk kan være så latterlige.» Hun støttet
sig med albuene på bordet: «Herre »sa hun. Ved
ordet «herre» vendte mannen sig. Til da hadde madam
Thénardier ikke kalt ham annet enn «min gode mann».
«Ser De, herre,» sa hun og såtte op sitt elskverdige ansikt,
som var ennu verre å se på enn det grusomme, «jeg vil

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0374.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free