- Project Runeberg -  De elendige / I /
375

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

375
De elendige
skjelv. Hun vendte sig. «Cosette!» gjentok madam
Thénardier. Cosette tok dukken og la den stille ned på
gulvet med en slags ærbødighet blandet med fertvilelse.
Og uten å ta øinene fra den vred hun hendene og brast
i gråt det ikke nogen av dagens hendeiser hadde fått
henne til, hverken turen gjennem skogen, den tunge vann*
bøtten, tapet av pengene, synet av pisken, eller de uhygge*
lige ordene hun hadde hørt. Hun storgråt.
Imidlertid hadde den fremmede reist sig. «Hvad er på
ferde?» spurte han. «Ser De ikke det?» sa madamen
og pekte på dukken som lå foran Cosette. «Nå, hvad
så?» «Denne tiggerungen har våget å røre barnas
dukke.» «Er det noget å bære sig slik for? Når hun
nu hadde moro av den dukken.» «Hun har rørt den
med de skitne hendene sine,» sa madam Thénar».’cr, «de
motbydelige hendene.»
Cosette såtte i å gråte enda verre. «Nå tier du still,»
skrek madamen. Mannen gikk rett bort til gatedøren, åpnet
den og gikk ut. Straks han hadde kommet utenfor, nyttet
madam Thénardier fråværet til å gi Cosette et voldsomt
spark der hun satt under bordet og det fikk barnet til å
sette iet høit skrik. Gatedøren blev åpnet, mannen kom
inn og han bar i hendene den vidunderlige dukken vi har
nevnt og som alle småjentene i byen hadde nidctirret på
hele dagen. Han såtte den foran Cosette og sa: «Se her,
den er til dig.» Han hadde vel sett den oplyste leketøi*
butikken gjennem skjenkestuevinduene. Cosette så op.
Da mannen kom med dukken hadde det vært som om
hun så solen komme, og da hun horte ordene: «den er til
dig», stirret hun på den og trakk sig langsomt tilbake
og gjemte sig helt inni kroken under bordet. Hun gråt
ikke mere, skrek ikke lenger, hun så ut som om hun ikke
torde puste.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0377.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free