- Project Runeberg -  De elendige / I /
377

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 377
ligvis,» sa madamen, «det er din. Herren har jo gitt
dig den.»
Den fremmede så ut som om han hadde øinene fulle
av tårer og som om han var kommet dit at en ikke tør
snakke for ikke å gråte. Han nikket til Cosette og la
«damens» hand i hennes. Cosette trakk hånden fort til*
bake, som om «dåmen» hadde brent henne og gav sig til
å stirre ned på gulvet. Plutselig vendte hun sig og grep
ivrig tak i dukken. «Jeg kaller den Cathrine,» sa hun.
Det var et eiendommelig øieblikk da Cosettes filler blev
trykket inn mot dukkens band og lekre kjole av rød
musselin. «Må jeg sette henne på en stol, madam?»
spurte hun. «Ja, barnet mitt,» svarte Thénardier.
Nu var det Éponine og Azelma som så på Cosette med
misundelse. Cosette såtte Cathrine på en stol og sig seiv
på gulvet foran den og satt der uten å røre sig, uten å si
et ord, som i dype tanker. «Jamen så lek da, Cosette,»
sa den fremmede. «Å! jeg leker!» svarte barnet.
Denne fremmede, denne ukjente tok sig for Cosette ut
som et sendebud fra himmelen og var i det øieblikket
det menneske som madam Thénardier hatet mest av alt
i verden. Men hun måtte legge band på sig. Hun var
altfor ophisset til å kunne skjule det, enda så vant hun
var til å hykle fordi hun i alt hun gjorde prøvde å handle
som sin mann. Hun skyndte sig med å sende barna til
sengs, så spurte hun den gule mannen om «tillatelse» til
også å sende til sengs Cosette «som har hatt det slitsomt
idag,» la hun til med en moderlig mine. Cosette la sig
til å sove med Cathrine i armen. Madam Thénardier gikk
av og til bort til sin mann som satt i den andre enden av
værelset «for å lette sitt hjerte», som hun sa. Hun vekslet
med ham nogen ord, som var så rasende at hun ikke
våget å si dem høit: «Det gamle dyret! Hvad er det for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0379.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free