Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
378 Victor Hugo
noget han sikler efter. Komme her og gjøre vrøvl; finne
på at det lille udyret skal leke og så gi henne dukke;
en dukke til firti francs til en slik bikkjeunge som jeg for
min del gjerne skulde seige for firti sous. Er det mening
i slikt? han må være galen, den gamle hemmelighets*
kremmeren.» «Hvorfor det? Det er da enkelt nok,»
svarte Thénardier. «Når det nå morer ham. Du har moro
av å la ungen arbeide, han har moro av å la henne leke.
Det har han rett til. En reisende kan gjøre som han
vil, når han betaler. Om nu gamlingen er en menneske*
venn, hvad gjør så det dig. Og er han idiot, så skiller
det dig ikke. Hvorfor blander du dig i det, når han har
penger?» Det var en ektemanns tale og en verts*
husholders synsmåte, og ikke nogen av deiene gav plass
for noget svar.
Den fremmede satt der, igjen fordrømt, med den ene
albuen støttet mot bordet. Alle de andre gjestene, kram*
karene og fraktemennene, hadde trukket sig litt vekk og
sang ikke lenger. De så på ham med en slags ærbødig
frykt. Denne personen som var så fattig klædd, men
som slik uten videre trakk femfrancsstykker op av lom*
men og ødslet veldige dukker på små subber i tresko,
det måtte sikkert være en stor og mektig mann.
Det gikk flere timer. Midnattsgudstjenesten var slutt,
drikkebrødrene hadde gått, vertshuset var blitt lukket,
og skjenkestuen var tom; ilden var gått ut, men den
fremmede satt fremdeles på samme sted og i samme stil*
ling. Av og til byttet han den albuen han støttet sig
på. Det var alt. Han hadde ikke sagt et ord siden
Cosette gikk. Bare Thénardiers var blitt igjen i stuen,
dels av høflighet, dels av nysgjerrighet: «Vil han sitte
slik hele natten?» brummet madam Thénardier. Da klok*
ken blev to, gav hun op og sa til sin mann: «Jeg går
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
