- Project Runeberg -  De elendige / I /
379

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 379
og legger mig. Du får gjøre som du vil.» Thénardier
såtte sig ved et bord i en krok, tendte et lys og gav sig
til å lese «Kureren».
Slik gikk en god time. Den verdige vert hadde minst
lest bladet 3 ganger fra nummeret like til trykkestedet.
Den fremmede rørte sig ikke. Thénardier flyttet på sig,
hostet, spyttet, pusset nesen, skrapet med stolen. Man*
nen rørte ikke et lem. «Sover han, tro?» tenkte Thénar*
dier. Mannen sov ikke, men ikke noget kunde vekke
ham. Endelig tok Thénardier av luen, nærmet sig stille
og våget sig til å si: «Vil ikke herren gå til ro.»
Thénardier syntes at «vil De ikke legge Dem», vilde være
for dristig og familiært. «Gå til ro» hadde noget visst
fornemt og ærbødig over sig. Og disse ordene har dess*
uten den hemmelighetsfulle og herlige egenskap at de
næste dagen får tallene på regningen til å svulme op.
Et værelse der en «legger sig» koster tyve sous; et værelse
der en «går til ro» koster tyve francs.
«Javel,» svarte den fremmede, «De har rett; hvor er
stallen?» «Jeg skal vise Dem veien, herre,» sa Thénar*
dier med et smil. Han tok lyset, den fremmede tok pak*
ken og stokken og Thénardier førte ham op på et værelse
i annen etasje. Det var et sjeldent flott værelse med
mahognimøbler og sengested med omheng av rødt bom*
ullstøi: «Hvad er dette for noget?» sa den fremmede.
«Det er vårt eget bryllupsværelse,» sa verten. «Vi
bruker et annet til daglig, konen min og jeg. Her kom*
mer ikke nogen, uten tre eller fire ganger om året.»
«Jeg vilde likeså gjerne ha ligget i stallen,» sa den frem*
mede barskt. Thénardier så ikke ut som om han hørte
disse lite høflige ordene. Han tendte to nye vokslys som
figurerte på kaminen, der det brente en temmelig god
ild. På kaminen stod det en glasskuppel og under den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0381.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free