Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
381
De elendige
slags gamle kurver og skålbrott, midt mellem støv og
spindelvev stod en seng, hvis en da kan bruke ordet seng
om en balmsekk så fillete at halmen stakk ut på alle kan*
ter og et teppe så fillet at en så balmsekken tvers gjennem
det. Ikke nogen lakener. Sekken lå på gulvflisene. I den
sengen sov Cosette. Mannen gikk bort til henne og så
å henne.
Cosette sov fast. Hun lå ganske påklædd. Om vinte*
ren klædde hun sig ikke av for å fryse mindre. Trykket
inn til sig holdt hun dukken, dens store åpne øine funklet
i mørket. Av og til utstøtte hun et dypt sukk som om
hun skulde vakne, og hun knuget dukken næsten kramp*
øktig inn til sig. Ved siden av sengen stod bare en av
treskoene hennes. En dør stod apen like ved Cosettes
kott og gjennem den kunde en se et temmelig stort, mørkt
værelse. Den fremmede gikk dit inn. Bakerst i værelset
så han gjennem en glassdør to små hvite tvillingsenger.
Det var Azelmas og Éponines. Bak disse sengene skimtet
han en kurvvugge uten omheng; i den sov den lille gut*
ten som hadde skreket hele aftenen.
Den fremmede tenkte at dette værelse hang sammen
med ekteparet Thénardiers. Han skulde til ågå ut igjen,
da han kom til å se på kaminen. Det var en av disse
store vertshuskaminene der det alltid er en så liten ild,
når det da er nogen, og som er så kolde åse på. I denne
kaminen var det ikke nogen ild, ikke engang aske; men
det som var der fengslet dog mannens opmerksomhet.
Det var to små riktig pene barnesko av forskjellig stør*
reise; mannen kom til å huske den vakre og eldgamle
barneskikken å sette skoene i kaminen julenatten for å
vente der i mørket på en eller annen strålende gave fra
deres gode fé. Éponine og Azelma hadde vel voktet sig
for å glemme det og hadde satt hver sin sko i kaminen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
