- Project Runeberg -  De elendige / I /
385

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 385
med Dem?» «Jeg tar henne med mig.» «Straks?»
«Ja, straks. Rop på barnet.» «Cosette,» ropte madam
Thénardier.
«Imens vil jeg betale regningen. Hvor meget er det?»
sa mannen, han kastet et blikk på regningen og kunde
ikke skjule at han blev overrasket: «Tre og tyve francs?»
Han så på konen og gjentok: «Tre og tyve francs?»
Madam Thénardier hadde imidlertid nådd å få gjort sig
ferdig til å ta mot støtet. Hun svarte trygt og sikkert:
«Ja da, det er tre og tyve francs.» Den fremmede la
fem femfrancsstykker på bordet. «Gå og hent barnet,»
sa han.
I samme stund gikk Thénardier midt inn i stuen og sa:
«Herren skal betale seks og tyve sous.» «Seks og tyve
sous!» skrek konen. «Tyve sous for værelset,» svarte
Thénardier koldt, «og seks sous for aftensmaten. Med
hensyn til den lille piken så må jeg nok snakke litt med
herren om henne. La oss være alene, kone.» Madam
Thénardier blev som blendet. Hun følte at en stor skue*
spiller trådte frem på scenen, sa ikke et ord og gikk.
Da de blev alene, bad Thénardier den fremmede om å
ta plass. Mannen såtte sig. Thénardier blev seiv stående
og ansiktet fikk et godmodig og likefremt uttrykk: «Ja,
ser De, det jeg vilde si Dem,» sa han, «det var at jeg
elsker det barnet.» Den fremmede så skarpt på ham:
«cHvilket barn?» Thénardier blev ved: «Jamen er det
rart også. En henger ved dem. Hvad er det for nogen
penger? Ta De der pengestykkene til Dem igjen. Jeg
elsker det barnet.» «Hvem da?» spurte den fremmede.
«Vår lille Cosette, selvsagt. Var det ikke så De vilde
ta henne med Dem? Nåvel, jeg snakker bent frem: så
sant De er en ærlig mann kan jeg ikke gå med på det.
Jeg vilde komme til å savne det barnet. Jeg har sett
25 1

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0387.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free