- Project Runeberg -  De elendige / I /
390

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

390 Victor Hugo
på åsi farvel til nogen. Hun forlot dette huset, hatet og
hatefull.
Cosette gikk alvorlig av sted, mens hun med store øine
så op mot himmelen. Hun hadde lagt gullstykket i lom*
men på det nye forklæ. Av og til bøide hun sig ned og
kastet et blikk på det, og derefter så hun på den gode
mannen. Hun hadde en slags følelse av å være nær den
gode Gud.
Madam Thénardier hadde som vanlig latt mannen gjøre
som han vilde. Hun ventet sig noget stort. Da mannen
og Cosette hadde gått, drøide Thénardier et godt kvarter,
så tok han henne til side og viste henne de femten hundre
francs. «Ikke mere!» sa hun. Det var første gangen så
lenge de hadde levd sammen at hun hadde våget å klandre
det mannen hadde gjort. Skuddet rammet. «Jamen har
du rett,» sa han, «jeg er en idiot. Gi mig hatten.»
Han grep de tre pengesedlene, stakk dem i lommen og
skyndte sig av garde, men han tok feil og gikk til høire.
Nogen naboer som han spurte ut, såtte ham på sporet.
Lerken og mannen hadde gått bortover veien til Livry.
Han gikk fort bort efter samme veien mens han snak*
ket med sig seiv: «Denne mannen er åpenbart en million
klædd i gult og jeg er et fe. Først gav han tyve sous,
så fem francs, så fem og tyve francs, så femten hundre
francs, hver gang like lett. Han hadde nok gjerne gitt
femten tusen francs. Men jeg skal få tak i ham. Og
så pakken med klærne som han hadde ferdig til den lille,
det er noget rart alt sammen; det ligger noget hemmelig*
hetsfullt under. En slipper ikke fra sig hemmeligheter
når en har fått tak på dem. Rike folks hemmeligheter
er som svamper fulle av gull; en må vite å presse dem.»
Alle disse tankene hvirvlet rundt i hjernen på ham. «Jeg
er et fe,» sa han.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0392.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free