Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 391
Når en kommer ut av Montfermeil og har nådd til den
svingen som veien til Livry gjør, kan en se veien foran
sig langt bortover høisletten. Da han kom dit, mente
han at han skulde få se mannen og den lille piken. Han
stirret også så langt øiet kunde nå, men så ikke noget.
Han spurte sig frem igjen og spilte tiden. Folk han møtte
sa ham at mannen og barnet som han lette efter, hadde
gått av fra veien bortover mot skogen på Gagnykanten.
Han skyndte sig efter.
De hadde forsprang, men et barn går langsomt, og han
gikk fort. Og dessuten kjente han egnen godt. Plutselig
stoppet han og slo sig for pannen lik en mann som har
glemt det viktigste, og som holder på å vende om: «Jeg
burde tatt med børsen,» sa han til sig seiv. Han tenkte
sig om en stund og sa så: «Nei, så vil de få tid til å slippe
unda.» Og han gikk hurtig videre med en næsten sikker
mine og listig som en rev når den værer en flokk rapp*
høns. Da han hadde kommet forbi dammene og gått tvers
over den store lysningen til høire for Bellevueveien og
hadde nådd frem til denne gressgrodde veien som svinger
næsten rundt haugen og som går over den gamle vannled*
ningen til abbediet i Chelles, fikk han over et kjerr se en
hatt som hadde fått ham til å lage mange gjetninger. Det
var mannens hatt. Kjerret var lavt, og Thénardier skjønte
at mannen og Cosette hadde satt sig ned. Han kunde
ikke se Cosette fordi hun var så liten, men han så hodet
på dukken.
Thénardier hadde ikke tatt feil. Mannen hadde satt sig
ned for at Cosette kunde få hvile litt. Thénardier gikk
rundt kjerret og viste sig plutselig for de to han lette
efter. «Om forlatelse! undskyld, herre!» sa han ganske
andpusten, «her er de femten hundre francs.» Dermed
holdt han de tre pengesedlene frem mot den fremmede.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
