- Project Runeberg -  De elendige / II /
12

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
12
konen som hadde lagt i kakkelovnen og gjort alt i stand
for dem den aftenen de kom.
Ukene gikk. De to levde et lykkelig liv i denne usle
rønnen. Cosette 10, pratet og sang fra den tidlige mor*
gen. Det hendte enkelte ganger at Jean Valjean tok den
lille hånden som var rød og sprukken av frost og kys*
set den. Det stakkars barnet som var vant til å bli slått,
skjønte ikke hvad dette skulde si, og gikk ganske skam*
full bort. Nogen ganger blev hun alvorlig og så på den
lille sorte kjolen. Cosette var ikke lenger klædd i filler,
hun bar sorg. Hun forlot elendigheten og trådte inn i
livet.
Jean Valjean hadde tatt på å lære henne å lese. Når
han lot barnet stave, tenkte han stundimellem på at da
han lærte å lese på slaveriet, hadde det vært med tanken
på å gjøre skade. Denne tanken var blitt til det at han
nu lærte et barn å lese. Og den gamle galeislaven smilte,
et tankefylt, gledesstrålende smil. Han følte det som en
forutbestemmelse fra oven, som utslag av en ikke menne*
skelig vilje og han seg bort i tanker. Lære Cosette å
lese og la henne leke, det fylte næsten hans liv. Og så
talte han med henne om hennes mor og fikk henne til å
be. Hun kalte ham «far», og visste ikke noget annet
navn på ham.
Han satt i timevis og så på henne mens hun klædde pa
og av dukken, og hørte på hennes småprat. Han syntes
nu at livet var fylt av interesse, han syntes menneskene
var gode og rettferdige, han tenkte ikke lenger ondt om
nogen han så ikke lenger nogen grunn til ikke å bli meget
gammel, nu da dette barnet elsket ham. Han så foran
sig en fremtid som Cosette lyste op i lik et yndefullt
lys Seiv de beste er ikke fri for en egenkjærhg tanke;
han følte stundom en viss glede over at hun var stygg.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free