- Project Runeberg -  De elendige / II /
14

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
14
en times tur med ham enn å ha den mest fortryllende
lek med Catherine. Han gikk og holdt henne i hånden
mens han småsnakket med henne. Det viste sig at Cosette
var en munter liten pike.
Den gamle konen stelte huset og maten og gjorde alle
innkjøpene. De levde tarvelig, hadde nok hver dag litt i
ovnen, men hadde det ellers som småkårsfolk. Jean
Valjean hadde ikke endret noget i værelsets utstyr, når
undtas at han hadde satt en tredør istedenfor glassdøren
inn til Cosettes alkove. Han gikk alltid med den gule
frakken, de sorte knebuksene og den gamle hatten. På ga*
ten blev han tatt for en fattig mann. Det hendte at en eller
annen snild kone gav ham en sou. Jean Valjean tok mot
soustykket og bukket dypt. Det hendte også nogen gan?
ger når han møtte en eller annen stakkar som tigget, at
han så sig rundt for å sikre sig at ikke nogen la merke
til ham, og så stakk han i smug et pengestykke bort
i hånden på stakkaren, ofte et sølvstykke og skyndte
sig bort. Det hadde sine slemme følger. I strøket be*
gynte han å bli kjent under navnet: «tiggeren som gir
almisser».
Den gamle, gretne «gårdleiersken» som var misunnelig
og nysgjerrig overfor alle, la nøie merke til Jean Valjean
uten at han ante det. Hun var litt døv, og det gjorde henne
snakkesalig. Hun hadde bare to tenner igjen, en i over*
munnen, og en i undermunnen og dem støtte hun stadig
mot hverandre. Hun hadde spurt ut Cosette, som ikke
visste noget og derfor ikke kunde si noget, utover det at
hun kom fra Montfermeil. En morgen la hun merke til
at Jean Valjean hadde slikt underlig uttrykk i ansiktet
idet han gikk inn i et av de tomme værelsene i rønnen.
Hun snek sig efter ham lydløst som en gammel katte, og
uten seiv å bli sett kunde hun se ham gjennem en sprekk

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0018.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free